Tale av Hennes Eksellense Michaëlle Jean
Canadas generalguvernør
under H.M. Kong Harald V
og H.M. Dronning Sonjas gallamiddag
i anledning statsbesøket fra Canada
Oslo, Norge, tirsdag 28. april 2009

Sjekkes mot framføringen

Min mann Jean-Daniel Lafond, meg selv og medlemmene av den kanadiske delegasjonen vil gjerne takke for deres varme mottakelse og for det praktfulle måltidet til ære for oss.

Jeg har allerede hatt den glede av å møte Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon og hans kone Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsesse Mette Marit på den XVI internasjonale AIDS-konferansen i Toronto i 2006, hvor flere blandt oss oppfordret til en globalisering av tiltak mot AIDS-trusselen.

Vi har desto mer gledet oss til dette statsbesøket til Norge fordi kanadierne og normenn i tillegg til å være ivrige forsvarere mot urettferdigheter, også er nordiske søstre og brødre.

Vår høyeste ønske, i løpet av de nærmeste dagene, er å gi vitne til de sterke bånd som holder oss sammen og som vår nordlige situasjon på verdenskartet bidrar til å gjøre sterkere.

Le Grand Nord, som vi kaller det hjemme, og Arktis utgjør nesten halvparten av Canadas  fastland og det er dette geografiske særpreg som karakteriserer mange av våre urbefolkninger, og har stor betydning for vår kollektive identitet.

Det er hovedgrunnen til at den menneskelige dimensjon i Arktis er et “nøkkelmål” ifølge Canadas utenriksminister den ærede Hr. Lawrence Cannon.

For oss er det fundamentalt å fremme en varig sosial og økonomisk utvikling i disse enestående områdene, og å gi befolkningen som har bodd der i tusenvis av år eller de som velger å bo der og godtar verdiene deres, muligheten til å delta fullt ut i den nasjonale fremgang.

Samtidig er det viktig for oss med et nært samarbeide med våre partnere i Arktisk råd, bl.a. Norge, for å finne en balanse mellom å utnytte ressursene og beskytte ekosystemene som er nøvendige for denne ofte ille tilrette planeten vår.

For øvrig markerer vi i år 10 års jubileum for opprettelsen av Nunavut, et nytt kanadisk territorium strødd med inuit navn, som representerer to millioner kvadratkilometer – og 20 prosent av Canadas flateinnhold.

Denne spennende reisen mot selvstyre, som startet for 10 år siden, og som fortsetter med håp og styrke, er et resultat av et ønske om å gi befolkningen av dette forfedrenes land et middel for å selv administrere deres ressurser og å beskytte deres kultur, språk og kunnskap.

Dette 10 års jubileum utgjør, etter min mening, en viktig etappe i vårt lands nyere historie.

Fordi, som den store forfatteren Ibsen erklærte “Det verste et menneske kan gjøre mot seg selv, er å gjøre urett mot andre”.

Det er likeledes i denne solidarisk ånd at vi gjør oss klare for å ta imot, hos oss i Vancouver, i februar 2010 de olympiske og paraolympiske vinterleker.

Canada og Norge deler denne uforglemmelige opplevelsen, om man tenker på Oslo i 1952, Calgary i 1988 eller Lillehammer i 1994, og vi regner med dere, våre norske venner, for å gjøre denne enestående sammenkomsten en feiring av vinteren, vennskap og sportslig dyktighet.

Røttene til samarbeidet mellom Canada og Norge som bestandig overvinner vinterkulden  har gjennom tidene produsert et blomstrende og rikt sammarbeid i områder så forskjellige som forskning innen klimaforandringer, alternativ energi, havene, såvel som utvikling av olje og gass.

Vi er også grunnleggende medlemmer av NATO og vi har ikke sluttet å arbeide fremover mot en større verdenssikkerhet.

Kanadiere og normenn har bestemt seg for å favorisere en omfattende og samarbeidende  fremgangsmåte for å besvare nåtidens utfordringer, spesielt gapet mellom Nord og Sør, menneskerettigheter, nødvendigheten av et engasjement fra borgerne, og miljøvern.

Som De selv sa, Deres Høyhet, under de Forente Nasjoners tusenårstoppmøtet, “Å eliminere fattigdom er ikke bare en bro mot fred og utvikling, ikke bare en bro for å anerkjenne menneskerettigheter og verdighet for alle og èn men også en bro for miljøvern for de neste generasjonene”.

Vi deler dette håp, Deres Høyhet, og det er med denne samme mening at vi vil møte deres borgere.

Vi er ivrige til å starte samtalen med de aktive deltakere i det norske samfunnet enten med myndighetene, kultur- og handelsmiljøene, eller det sivile samfunn.

De kvinner, menn og ungdommer som vi, likeverdig, ønsker å utveksle meninger med angående spørsmålene som opptar oss, om det er det økende multietniske i vårt samfunn, tilgang til det kulturelle i utenliggende områder eller det unike bidraget som Samene har gitt til den rike norske kulturarven, og til den Arktiske kulturen generelt.

Vi har også det store privilegium å få reise til Tromsø, den største byen nord for polarsirkelen for å reflektere over den fantastiske mangfoldigheten i den nordiske befolkningen.

Min mann Jean-Daniel Lafond, og meg selv, tror at dialogene som vi oppretter innen rammen av disse statsbesøkene vil utgjøre deres kjerne og komme til å ta del i det som vi kaller kulturdiplomati med menneskelige mål.

Vi lever i en tid hvor ordene, tanken og kreativitet ofte er et offer for hastigheten, ubetenksomheten, tidsfordrivene eller omtrentligheten. Mens vi er overbevist at de er en uerstattelig del av vår sivilisasjon.

Vi håper at anledningen som dette har gitt oss til å knytte bånd fritt utenom ideologiske sperrer og for våre felles interesser, vil fornye viljen til å forene vår styrke, i stedenfor å splitte den.

Det er derfor, i dette tegnet på gjensidighet og vennskap, at vi tar fatt på denne reisen, overbevist på at vi er hos dere blant venner.

Det er med stor glede jeg reiser mitt glass til evig vennskap mellom Canada og Norge!